Hvor ærlig og åpen skal man egentlig være på blogg?
Det er aldri noe morsomt å innrømme at man har gått på trynet, men det er kanskje enda verre nå som “alle” kjenner historien min. Imidlertid, jeg tror på å være ærlig. Jeg tror det er nettopp ærligheten min, og det at jeg er åpen om både gode og dårlige dager som gjør at så mange faktisk har blitt inspirert og motivert.
Den trenden ønsker jeg faktisk å fortsette med, på godt og vondt, og derfor var det veldig viktig for meg å skrive dette innlegget eksklusivt for Fitnessbloggen.no. Det var et vanskelig innlegg jeg brukte lang tid på å skrive, men nå som det er ute så føles det veldig mye lettere. Jeg ønsker å være et forbilde nettopp fordi jeg er ærlig, og ikke fordi jeg prøver å gjøre ting bedre, eller verre enn hva det faktisk er.
Jeg tror de fleste har fått med seg denne vektoppgangen, og nå føltes det som et riktig tidspunkt å forklare litt hva som ligger bak. Jeg har den siste tiden fått kritikk her på bloggen for at jeg vistnok ikke er ærlig om vektoppgangen min. Det mener jeg bare er tull da jeg har skrevet om det i flere innlegg, blant annet HER og HER. Innlegget på Fitnessbloggen er litt mer sammensatt og omfattende. Imidlertid er ikke det noe jeg gidder å nevne i hver eneste post jeg skriver. “Jo å forresten dere, jeg har gått opp i vekt igjen altså!”. Det blir bare teit.
Samtidig er det viktig for meg å minne dere på at ikke alt kommer frem her på bloggen. Noen ganger kan man ikke si B uten å forklare A, og det er ikke alltid man vil at A skal bli fortalt. Visse ting vet ikke engang familie og venner om, og da er det ikke noe jeg vil legge ut på bloggen. Jeg forstår mange er nysgjerrige, men prøv å sett dere inn i min situasjon også. Mange vet at jeg gikk på en smell tilbake i 2014, den har det tatt lange tid å komme seg tilbake fra. Samtidig har prioriteringene og tankegangen min rundt dette med vektnedgang endret seg radikalt, men til det bedre vil jeg selv påstå 
Heldigvis begynte jeg å innse at trening og en sunn livsstil er så utrolig mye mer enn vektnedgang, flat mage og sprettrumpe. Tynnere er ikke alltid bedre, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde det noe bedre med meg selv fordi magen var flatere. Jeg fikk med meg hodet på veien, og jeg innså at ekte treningsglede og en balansert livsstil hvor ikke alt fokuset lå på utseende var en bedre vei å gå. Selvsagt, isolert sett er ikke en vektoppgang på over 20 kg noe å rope hurra for, og det prøver jeg heller ikke å gjøre. Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at vektnedgangen ble gjort på en sunn måte, men det skal jeg heller ikke skryte på meg. Samtidig tror jeg det var en viktig vei å gå, for jeg lærte uten tvil utrolig mye av det også som jeg vil ta med meg på veien videre!
Jeg vet at min vektnedgang har vært til inspirasjon og motivasjon for mange, og nå håper jeg at denne siden av historien også kan være nettopp det. For selv om noen kanskje mener jeg har mislykkes så anser jeg det ikke slik selv Selvsagt er det kjipt at jeg måtte opp i vekt for å få med meg hodet, men den erfaringen gjør meg bare enda bedre rustet til å hjelpe andre med å ikke gå i den samme fella som meg. Dessuten, jeg har gått ned 60 kg i vekt tidligere, jeg skal da alltids klare 20 kg til!
TUSEN TAKK for alle fine tilbakemeldinger fra dere lesere, det er uten tvil dere som gjør at jeg ønsker å fortsette å være ærlig om hvordan ting faktisk er! Dere er helt fantastiske!
Helene ♥
Følg meg gjerne på Instagram og Facebook!
Se hva som skjer bak kullisene på snapchat ♥helenedrage
